Mål som motivasjonsfaktor
Bedriftens ledelse og eiere setter mål for bedriftens utvikling over en viss periode. Målet og målene blir delt opp og tildelt bedriftens avdelinger og de ansatte. Det er lov til å stille spørsmål om hvordan målene påvirker produktiviteten. Realistiske mål er motiverende. Altfor høye mål er ikke motiverende. For lave mål er ikke motiverende. Hvordan er din situasjon og kan du gjøre noe med den?
Realistiske mål:
Å strekke seg etter et mål gir mye energi når forholdene ligger til rette for å nå det. Det gir grunnlag for å utfordre seg selv, tenke kreativt og det sørger for at man gjør de riktige tingene. Da er det gøy å jobbe. Da kommer energien av seg selv, og den gode selvfølelsen setter seg i mageregionen. Realistiske mål stimulerer i første omgang de interne motivasjonsfaktorene. Man kan klappe seg på ryggen og si at jeg produserer. Jeg er flink. Jeg fortjener lønnen min, og jeg tar ferie med god samvittighet.
Altfor høye mål:
Å sette mål som ikke er mulige å nå skaper stress. Helt enkelt. De ansatte opplever stress fordi de faller bak budsjettet allerede i starten av perioden. Arbeidsmiljøet blir ampert, gemyttene blir heftige og det er behov for å finne snarveier for å tro at man skal komme frem i tide. Man slutter å gjøre tingene riktig, man blir fremmedgjort fordi man ikke kjenner at man er med på å bringe selskapet videre, det blir mindre tid til involvering og personlig utvikling. Det kan bli et ugreit sted å jobbe. Det har ikke norske bedrifter råd til med det arbeidsmarkedet som gjelder i begynnelsen av 2008.
For enkle mål:
Dette er bare kjedelig. Hvis man er ferdig med budsjettet for hele året og ikke har kommet til påske enda, blir man lat. Man slutter å gjøre sitt beste, og bedriften går glipp av inntekter, mens den ansatte føler seg tidvis overflødig. Hvis det aksepteres å komme for sent og gå tidlig så er det det som kommer til å skje. Og hvorfor ikke? Målene er nådd allerede.
